Stol alltid på din egen magefølelse!!!! Del 5...... The end :)

Fredag ble vi flyttet tilbake til barneavdelingen , og vi ble godt tatt imot.   Vi fikk nå ett enerom inne på selve avdelingen og jeg fikk følelsen av at alle  var veldig godt informert om Aurora, og hva som hadde skjedd.

Dagene gikk og Aurora var nede på operasjonstuen hver dag til sårskift.  Jeg syns det var litt skremmende at hun fikk narkose daglig, men de dagene de prøvde å bare gi henne valiumsaft, så såg jeg jo selv at hun ikke ville godta å ligge rolig under sårstell , så slik måtte det bare være.   På operasjonavdelingen var det sterilt og hygienen sto i fokus hele tiden.  Jeg fulgte rutinene hver dag, og forsto mer og mer hvor horribelt det var at vi hadde vært med på sårskift i sengen på barneavdelingen, mens sårene var åpne og væskende!!    Det bare måtte bli infeksjoner av slik!

Jeg hadde nok ikke helt tatt inn over meg at vi kunne mistet Aurora den natten hun ble så syk, og fortsatt hadde jeg ikke fått noe forklarende møte med lege etter hendelsen.   Men for hver dag som gikk,  og sykepleierene delte kommentarer med meg som f.eks ..." huff ja, jeg hørte denne lille damen har vært ute i hardt vær"..   eller...  " Stakkar liten, jeg skjønte det var nære på å gå galt" ....      Eller sykepleieren som sa " huff ja, dagen etter måtte jeg ringe jobben og høre om veslejenta hadde klart seg, for det var jeg slett ikke trygg på da jeg gikk hjem".....     så ble jeg jo mer og mer klar over at det ikke hadde vært noen selvfølge at dette skulle gått bra, selv om vi var på sykehuset.

Det ble mange tanker i hode disse dagene, og i tillegg så hadde hele familien fått omgangssyke.  Jeg og Ole Johnny vekslet på å være på isolat på sykehuset med vesla, og være hjemme og passe syke unger. I tillegg hadde vi omgangsyke begge vi to også.  Når Aurora var våken, krevde hun oss 100 %, og når hun sov var vi musestille for ikke å vekke henne...  derfor ble det ikke til at vi hverken tok telefonen, eller ringte noen.  Vi satt inne på rommet vår dag etter dag... uten å få snakke med andre voksne mennesker...  Det var tøft.    På barneavdelingen spredte mageinfeksjonen seg som ild i tørt gress, og flere og flere rom fikk isolat lapp på døren.  Stakkars de ansatte, de hadde hendene fulle, det forstår jeg...det var etterhvert endel av sykepleierene som også hadde fått omgangsyken. Aurora fikk godt stell, og alle prøvde alt de kunne på at vi skulle ha det bra.   Oversykepleieren på barneavdelingen var veldig omsorgsfull, og hun kom så ofte hun kunne inn på rommet for å snakke litt med meg.  Jeg tror hun forsto at det var behov for det:)   Så jeg vil ikke kritisere avdelingen for å ha dårlig tid til pasientene, når situasjonen var slik den var.  Og jeg er en dame med sterk psyke, så jeg klarer meg. Men at man skal bli sittende alene med så mange tanker, og ikke minst så mange spørsmål, i dagesvis..... og kun finne trøst i å kommuniserer med venner, bekjente og familie via sms og facebook... det er skremmende.  Ett sykehus bør ha ressurser å sette inn, slik at man kan få en fagperson å snakke ut med i en slik situasjon.   Det kunne ha sittet foreldre der som fikk en real psykisk knekk!!

                                 

 

Vi var også heldige fordi vi har så uendelig mange rundt oss...   vi fikk så mange mailer, brev, kort, sms og facebook kommentarer at vi ble helt rørt...  dette hjalp mer enn noen aner, når man satt der innestengt.   Og gaver.... det strømmet inn gaver fra venner, fra familie og fra kunder i hytteservicen.... ja til og med fra personer vi ikke har møtt noengang!!!   Aurora reiste hjem med 22 (!!!) kosedyr, med leker og en haug klær som var helt vanvittig....  sykepleierene hadde aldri sett maken sa de :)))   Jeg klarer bare ikke å la være å tenke... hva om jeg hadde vært innflytter her, og ikke hatt mitt kontaktnettverk... hva om jeg hadde vært en innvandrermor, som ikke var sterk i språket... hva om jeg hadde vært en ung førstegangsmor, som ikke hadde turt å kreve noe....   Alle disse hva om , og hva hvis surrer i hodet mitt... og gjør at jeg har lyst til å røske skikkelig i rutinene på sykehuset, slik at det aldri skal skje det samme igjen!!  

 

                                    

 

Og kanskje er det ikke bare rutinene på selve sykehuset som trenger en gjennomgang....men også rutinene i etterkant av ett sykehusopphold.    For  da vi endelig sto på tur hjem, så kom en sykepleier bort til meg og ga meg en post it lapp, der det sto at Aurora hadde noe høye verdier i blodet sitt...og at vi burde sjekke dette hos fastlegen etter 14 dager.   Det gjorde vi selvfølgelig.... og stusset litt da over at legekontoret ikke så ut til å vite noe om historikken til Aurora.  Men vår fastlege var syk denne dagen, og blodprøvene skulle jo uansett bare tas hos legesekretæren.  Så vi spurte ikke etter journalen til Aurora.     Men da vi kom på helsestasjonen ett par uker senere, for å få ettårsvaksinene og ha ettårskontroll, så ble vi veldig overrasket over at vår helsesøster ikke visste noe om at Aurora hadde vært på sykehuset.  Hun visste ikke engang at hun hadde hatt en brannskade!!    Jeg syns det er underlig at det ikke er rutiner på å varsle helsestasjonen i hjemkommunen, når ett lite barn under ett år har fått slike type skader.   Hva om vi som foreldre ikke hadde fulgt opp videre sårbehandling hjemme?? Hva om vi ikke hadde reist og tatt de blodprøver vi skulle etter vi kom hjem???  Hvem skal fange opp å følge opp barn som blir sendt hjem, der kanskje ikke foreldrene er i stand til å ta dette selv??  Bør det ikke være rutiner som gjør at helsestasjonen SKAL ta en telefon og høre om alt går bra?

Aurora fikk da vaksiner denne dagen..... og ble veldig veldig syk!  Høy feber  allerede ett par timer etter vaksine var satt.   Og feber bare steg og steg.   To dager etter var hadde hun 40,7 og vi ringte legevakten. Vi hadde begynt å tenke på hva om Aurora ikke burde hatt vaksiner enda etter all den medisinen og alle de narkosene hun hadde hatt...  Hva om den lille kroppen, som hadde fått 4 forskjellige typer penicillin i dagesvis på sykehuset, ikke burde hatt vaksiner nå??   Kanskje immunforsvaret hennes var nede??   Kunne helsesøster vurdert dette anneledes, om hun hadde informasjonen hun BURDE hatt fra sykehuset??  Da vi kom til legen på sykehuset, så sa hun bare at Aurora hadde sikkert influensa.   Da jeg prøvde å forklare hva jeg tenkte i forhold til alle medisiner og narkoser.... så kunne heller ikke hun finne noe informasjon på dette i henne journal.....på sykehuset.....    Neivel... vi ble sendt hjem...

Etter to dager til, fortsatt med like høy feber, ringte jeg fastlegen vår igjen.   Han ville se på henne dagen etter, men sa også at det helt sikkert var ett influensavirus.  Aurora la seg til å kvile denne ettermiddagen, og to timer senere så våknet hun kliss våt av svette, og feberfri, så det slapp taket da, og hun ble bedre. Vi ville likevel sjekke hos legen dagen etter. Da vi kom dit kunne heller ikke han finne noen informasjon i Aurora sin journal.  Det sto at hun hadde vært innlagt med brannskader, men ikke ett ord om infeksjoner eller historikken etter den fatale natten hun var så syk.   Ikke ett ord!!  

Nok en gang er jeg glad for at jeg er oppegående, ressurssterk , norsktalende og selvtenkende...... for det må en visstnok være i helsenorge ser det ut som!!  

Ikke vet jeg helt hva jeg skal gjøre for at dette ikke skal skje igjen...med meg, mine eller noen andre.   Jeg trenger å bli ferdig med hele historien, fordi den har tatt altfor mye plass i hodet mitt den siste tiden.   Men jeg trenger også å få tilbake tilliten jeg hadde til systemet rundt meg!  JEG , som alltid har vært den første til å ramse opp alle privilegier vi har i dette landet, når noen har klaget over skatter og avgifter...  Tenker at det begynner å bli altfor mange slike historier som vår!  Vi bor i ett av verdens rikeste land, og enda så skal ikke sykehusene våre tenke på annet enn å spare og spare.... slite med underbemanning og pengemangel...    Skal det ikke være en selvfølge i vår teknologiske tidsalder, at kommuniksjon mellom avdelinger...og mellom sykehus og hjemkommune skal fungere??  Er det pengemangel og underbemanning som forårsaker mangler her også??   Eller skal jeg våge å tro at sykehuset bevisst ikke har skrevet sine tabber i vår journal?? 

Jeg vet ikke.... jeg får nok bare gruble videre en stund til.



Nå er ihvertfall alle mann friske, og idag pakker vi bilen i nydelig vær, og reiser på hyttetur til Oppdal :)

Jeg gleder meg over sunne unger, som hiver seg i skiklærne (og pulken), og blir brune og fine i vårsola!!

Og om kvelden, så skal kanskje til og med mor og far kose seg med en flaske god rødvin i bobblebadet på terrassen.... men Aurora sover søtt i reisesengen sin :)

God helg til dere alle :)   Og takk for alle kommentarer jeg har fått både her og på facebook.  Det varmer når folk bryr seg!!   Vi må aldri slutte å bry oss heller, hverken med det vi har noe med...eller det vi ikke har noe med .)

8 kommentarer

Anniken Bævre

02.mar.2012 kl.11:39

Fin blogg<3

Stikke innom bloggen min? Jeg vurderer blogger!(meld deg på)+Spørsmålsrunde.

solkro

02.mar.2012 kl.11:45

Det er bra at dere har kommet dere men jeg ville fortsatt spurt etter en mer detaljert epikrise fra sykehuset for skulle det være noe i framtiden vet ikke helsepersonell hva som har skjedd. Jeg har hatt endel utfordringer her og pga at det ikke står notert så blir det ord mot ord og da blir vi som foreldre sett på som ukyndige.Min gutt slet med abstinenser og rus pga medisinering og det er ikke nevnt noen plass, og som din måtte han gjennom utallige narkoser for å bli stelt + et smertelindrene regime som ikke de andre sykehusene tok på alvor.

Så jeg anbefaler dere å få mappen på veslejenta.

Er glad på deres vegne at Aurora har det bra og at dere kom dere gjennom dette, men som du sier selv hva om ikke dere var så sterke hva hadde da skjedd?

Ha en fin dag og takk for at du delte historien din med oss:

Kitty

02.mar.2012 kl.11:49

Solkro: Tusen takk for gode råd. Vi kommer nok helt sikkert til å følge opp saken videre for Aurora sin del. Vi snakket om det i går kveld også, at hva om det skjer ting senere i livet... det vet man jo aldri. Da er det greit å ha alt dokumentert i en journal.

God helg til deg og dine :)

02.mar.2012 kl.12:01

Så bra og flott du skriver om dine opplevelser Kitty, ein må vera frisk og oppegående da ein havner på eit sjukehus. Eg har sjølv ei opplevelse satt ti timer på legevakta, uten mat/ drikke og nesten ingen pust. Håpløst

Mona

02.mar.2012 kl.12:05

Hei Kitty,

Gripende historie å lese svart på hvitt selv om jeg har fulgt med og visste en del - men også en skremmende historie.... Det er ikke slik det skal være i vårt rike land og all den skatten vi betaler.

Glad det endte godt med vesla.

traust

02.mar.2012 kl.22:39

Dette var skremmende lesing - men bekrefter bare mine erfaringer også.

Du skal være bra frisk og oppegående for å være syk her i landet!

Lykke til videre, og fortsatt god bedring til Aurora - som er så heldig å ha foreldre som dere.

Anne Lise Risstubben

05.mar.2012 kl.20:10

Hei Kitty:) Tusen takk for at du har delt historien deres med oss. Det var et veldig sterkt lesestoff.Tårene trillet her. Jeg er så glad for at alt har gått så bra med Aurora, men samtidig så lei meg på deres vegne for at dere måtte træle så for å bli hørt og fortstått. Slik skal det absolutt ikke være. Pleiepersonell skal absolutt ikke tenke at om man har flere barn er man "utlært". Det er utrolig fint av deg å tenke på hvordan andre kunne ha reagert og handlet. Selv om man gjør alt for barna sine:) Sender dere varme tanker og klemmer, og ønsker dere en flott og deilig vår:)

Kitty

06.mar.2012 kl.10:55

Tusen takk for varme tanker og tilbakemeldinger alle sammen! Klem Kitty

Skriv en ny kommentar

Kitty

Kitty

40, Ringebu

Jeg er en jente på 40 år. Jeg er selvstendig næringsdrivende, og jobber med hytteservice i Kvitfjell og Hafjell. Jeg er gift, har 5 barn og 2 vakre Newfoundlandshunder som heter Barack og Beethoven :)

Blogglisten

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits