Stol alltid på din egen magefølelse!!!! Del 2.....

Når vi ble flyttet opp på barneavdelingen, så ble vi plassert ute ved heisen, på ett enerom utenfor selve avdelingen. Det var jo greit nok, her fikk jeg første gang kjennskap med setningen " Du som har så mange barn, vet sikkert det meste. Men du får ringe på om du trenger oss"......      Vet sikkert det meste??  Jeg har vel aldri hatt barn med brannskader før!! Og det skulle ikke gå så lenge før jeg hørte kommentarer fra sykepleierene at det hadde faktisk ikke de erfaring med heller :(    Nede på intensiven hadde Aurora hele tiden fått små doser morfin i veflonen, slik at de holdt smertene nede.   Til å begynne med syns jeg det var skremmende at hun skulle få morfin, men etter nøye forklaring av lege, så var jeg beroliget til å forstå at det ikke ville være skadelig for henne.    Derfor ble jeg ganske fortvilet da hele første natten på barneavdelingen gikk, uten at hun fikk smertestillende i hele tatt.  Kun en paracet stikkpille utpå morgenkvisten.    Første gang nattevakt var inne hos oss, så hadde jeg akkurat vugget vesla i søvn....  hvorpå nattevakt kommer inn med ett brak, og høy stemme...vips, våken baby!!   Aurora gråter og gråter, og jeg ringer på en stund senere og spør om hun kan få noe for smertene...ingenting....   nattevakten snur seg faktisk i døra og sier " slik skriking, du er nå bare snørr og tårer du"..og går!!    Senere på natten ringer jeg igjen på, og spør denne gangen etter en flaske varm melk, for å prøve å roe Aurora..   Nattevakten er fortsatt ikke borte hos pasienten, og har fortsatt ikke fysisk tatt på henne.... noe jeg finner underlig  når du har en liten pasient på under året...    Denne gangen snur også nattevakt seg i døren, og snakker til meg om noe, Aurora gråter, og jeg prøver å svare.  Da utbryter også nattevakten oppgitt " Ja Aurora, du SKAL få melk, jeg er på vei!!".    Nok en gang sitter jeg småsjokkert igjen i sengen og ser mot døren... er det mulig at hun snakket i det tonefallet til Aurora, eller begynner jeg å innbille meg ting etter en lang dag???

Kl 4 på morgenen ringer jeg på for siste gang, og trygler da om noe den lille kan sove på.  DA er det jeg aller nådigst får en stikkpille lagt på nattbordet....    "du som har så mange barn,  setter den vel best selv"....    Joda, det kan jeg alltids gjøre... Vesla hylskriker!!  og da kommer det igjen fra nattevakten  " dette er nå trassgråt, det hører nå til og med jeg"    hvorpå hun ler......     Jeg kan fortelle at jeg ikke har mest humoristisk sans på dette tidspunkt, og svarer "Da tror jeg ikke du kjenner lydene til min datter.... hun har 2. grads forbrenning på 12 % av kroppen sin....TROR du at dette er trass???"      Da gikk hun bare, og jeg så henne ikke mere den natten.

Neste dag fortalte jeg dagvakten hvordan natten min hadde vært.... og oversykepleier kunne noen dager senere fortelle meg det at nattevakten denne første natten hadde fått beskjed om at det var klargjort ferdige doser med morfin som Aurora skulle hatt, MEN at hun hadde vurdert å ikke gi disse, fordi hun var ukomfortabel med å gi ett så lite barn morfin mens det var sovende.     SOVENDE????

Etter denne natten var det heller ikke en eneste bandasje som satt på lenger på den lille urolige kroppen. Alle sår var åpne, og jeg begynte allerede før kl 10 å etterlyse ett sårskifte.     Dette var ikke avtalt mellom kirurgene og barnelegene, nytt planlagt sårskifte skulle ikke gjøres før om to dager nemlig......    Hadde de ikke planlagt at den lille pasienten skulle være urolig kanskje??    

Allerede nå skjønte jeg at dette ville bli en liten kamp for tilværelsen............. 



 

6 kommentarer

frida

29.feb.2012 kl.14:40

kjempefin blogg du har! liker designet!

kommentere tilbake? hadde blitt glad! :):)
fin blogg! :-)

solkro

29.feb.2012 kl.15:02

Følger gjerne denne historien din, jeg har selv hatt sykt barn eller stor gutt på sykehus og vet at jammen meg er det ingen spøk, jeg følte meg ikke trygg før han havnet på rikshospitalet og var ganske frustrert til tider både på flekkefjord sykehus og i Kristiansand og ikke minst i Stavanger.

Jeg synes du skal snakke med pasientskadeombudet hvis du ikke føler dere har hatt det bra .

Goe knib:)

Nina

29.feb.2012 kl.15:33

Frida: her handler det vel ikke om utseende til blogg, og kommentere tilbake:/ Dette er tragisk.

Dette verker i ett mamma hjerte. Håper dere går videre med saken mot sykehus.

Allis

29.feb.2012 kl.16:49

Off så forferdelig trist. Den nattevakten kan umulig være helt i "lodd" ingenting er vel verre enn å sitte der som mor og høre smerteskrika fra en Baby. Eg hadde klikka!! Gå videre med dette til høgste hold.

Ønsker vesla og mor masse god bedring.

vestlandsfrue

29.feb.2012 kl.17:34

Dere har ikke blitt noe godt behandlet på sykehuset, det skjønner jeg godt at du sliter med i ettertid. Håper likevel historien har en lykkelig slutt :-)

Følger med videre, jeg. Skjønner at dere begynner å komme litt ovenpå iallefall.

Klem

Skriv en ny kommentar

Kitty

Kitty

40, Ringebu

Jeg er en jente på 40 år. Jeg er selvstendig næringsdrivende, og jobber med hytteservice i Kvitfjell og Hafjell. Jeg er gift, har 5 barn og 2 vakre Newfoundlandshunder som heter Barack og Beethoven :)

Blogglisten

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits