Stol alltid på din egen magefølelse!!!! Del 1.....

Da er siste dagen i februar kommet, og vi starter på vårmånedene :)  Deilig!!  Nok en vinter går mot slutten, og ute skinner sola snart fra blå himmel.

Det er alltid litt vemodig når vinteren tar slutt i min bransje, men samtidig så er det godt når siste påskegjesten drar, og vi står igjen med ett folketomt fjell som skal ryddes opp i :)  Da kan vi ta ting litt mer i vårt eget tempo, det er ingen krise om vi ikke er ferdig til neste fredag kl 17.00..... før nytt innrykk !

Vinteren har gått fort denne gangen syns jeg, tiden fra jul til vinterferie ble jo nesten litt borte for oss i år. Januar ble borte på sykehuset, og februar har vi brukt til å komme oss igjen egentlig.

Søndag 8. januar skulle vi ut på tur, slik vi gjør stort sett hver søndag hele året.   Alt var pakket og klart, og skiene ferdig smurt. Vi skulle bare spise en god lunsj først, og smøre matpakke.   Bordet var dekket , eggene var kokt og vesla satt klar i tripptrappstolen sin og ventet.  Både jeg og Ole Johnny sto i nærheten av henne da tekrusene var skjenket med kokende tevann.... enda så skjer det fatale....    Aurora krabber opp på bordet, tar det ene kokende kruset.. og setter det til munnen!   I løpet av noen sekunder så klarer hun å få hver en dråpe over den lille kroppen sin :(      Fra her så går ting veldig fort og automatisk...    vi får av henne klærne og opp i 2. etg i full fart... Ole Johnny ringer alarmsentralen og forklarer hva som har skjedd.    jeg og Ole Øyvind pakker vesla inn i kalde, våte håndkler mens far hele tiden gir oss beskjeder fra alarmsentral hva vi må gjøre.   Aurora gråter og gråter... Martine kommer også og prøver å hjelpe til, men da hun ser huden rulle nedover magen på veslesøster når håndklær skiftes, så blir det litt mye å være sterk 10 åring!     Ambulansen er på vei fra Ringebu, og ambulansehelikopteret har også lettet fra basen på Dombås.    I løpet av 10 minutter er ambulansepersonell på plass hjemme hos oss, og tar over førstehjelpen.  De pakker Aurora inn i gelematte og bobleplast, og ut i ambulansen med oss. Jeg sitter baki og holder vesla på fanget, og ved siden av meg står det en bag pakket med alt jeg måtte trenge om jeg ble sendt videre til Haukeland.    Senere har jeg lurt på når jeg pakket den, og hvordan i alle dager jeg klarte å tenke mobillader, toalettsaker, visakort, 7 par strømper, 7 boxershorts, pysjamas og tøfler....  men det var med ihvertfall.

Imponerende 25 minutter etter ulykken skjedde hjemme hos oss, så letter helikopteret fra Fåvang sentrum, med meg og Aurora ombord.  Vesla har fått rosa øreklokker på over bobleplasten, og nå gråter hun ikke lenger... hun bare ligger i armene mine og ser undrende rundt seg.    Like før vi lander på Lillehammer så sovner hun faktisk en liten stund.  

Inne på akuttmottaket på Lillehammer, så blir vi møtt av traumeteamet.   Veldig profft og velfungerende.  Alle kjenner sin rolle, og for meg som mor, så  følte jeg meg i de tryggeste hender.   Aurora ble ivaretatt, og jeg som pårørende ble hele tiden forklart hva som skjedde, og fulgt opp.   Men likevel så ble nok den første feilvurderingen gjort her.... Aurora skulle blitt henvist videre i helikopteret som sto og ventet, og blitt sendt til Haukeland. Istedet bestemte de at dette skulle de behandle på Lillehammer.  Skadene så ut til å begrense seg til 2. grads forbrenning, så dette skulle de klare.     Hadde jeg visst hva de neste ukene skulle by på, så ville jeg nok protestert og forlangt å få komme til Haukeland!!  Men jeg hadde ingen grunnlag for å ikke stole på legene og deres vurdering......  

Aurora ble bandasjert og fikk masse smertestillende.....   og etterhvert ble en liten, utslitt frøken flyttet opp til intensivavdelingen.    Her ble vi møtt av en voksen erfaren sykepleier, som vi umiddelbart fikk stor tillitt til.

Vårt første døgn ble vi her under 24 timers overvåking, og Aurora fikk intravenøst og jevnlig smertelindring. Hun ble fort bedre, fikk tilbake litt farge i kinnene og glimt i øyet.   Fortsatt var det selvfølgelig mye smerte, men vi følte at dette kom til å gå bra.

Mandag ettermiddag, etter legesjekk , ble vi flyttet opp på barneavdelingen.......       Fra her begynte marerittet!!

 

                             

                            




8 kommentarer

line

29.feb.2012 kl.10:59

off stakkars

Emilie

29.feb.2012 kl.11:00

Stakkar :c

Janet

29.feb.2012 kl.11:07

Å huff, stakkars liten! Kjennte et lite stikk i kroppen der ja - det ser ikke noe godt ut. :/ Håper alt er bedre med vesle jenta deres nå. Hun ser utrolig søt ut, sånn ellers. :))

deveny

29.feb.2012 kl.12:16

Stakkars liten pike.....det var sikker vondt for deg....klemz Deveny :-)

solkro

29.feb.2012 kl.13:51

Ja da har dere hatt litt å stri med også er det jo alltid sånn at vi vet neste gang for hvordan skal vi vite før vi har vært i situasjonen.

Håper vesla har det godt nå og at ting har roet seg:)

Ha en fin dag:)

Camilla

29.feb.2012 kl.16:49

Åhh huff&huff,får tårer i øynene av å se bildene Kitty,Men godt å vite att hun er bra att nå:D Sterk at du vil dele historien:D

Hilsen Nabokjerringa oppi Thulien:D

marit stubberud

01.mar.2012 kl.16:15

Stakkars dere. Hva skjedde på barneavelingen ?

UtenVerdighet - Anne Belinda

02.mar.2012 kl.11:47

Huff, Det skal ikke mye til for at noe skjer, dessverre.. :( Fikk vondt av å lese det og ikke minst se på bildene.!

Skriv en ny kommentar

Kitty

Kitty

40, Ringebu

Jeg er en jente på 40 år. Jeg er selvstendig næringsdrivende, og jobber med hytteservice i Kvitfjell og Hafjell. Jeg er gift, har 5 barn og 2 vakre Newfoundlandshunder som heter Barack og Beethoven :)

Blogglisten

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits