Wohooo da er sommerferien p hesteryggen bestilt :)

http://www.fjellrittet.no/index.php?1=4-dagers

I mange r har vi snakket om det, min venninne Elise og jeg.... N har vi endelig gjort det, vi har bestemt uke og bestilt:)

4 herlige dager i Jotunheimen p hesteryggen!! Jeg gleder meg helt vilt :)

Jeg nsker meg 7 sndager i uken!!

I dag har vi hatt med svigerfar p skitur:) Vi har hatt en helt fantastisk tur til Skardbua i ett nydelig vintervr!! Skikkelig pskeflelse faktisk:) N er det full fart p konsert, fr vi finner sofaen for kvelden:) Uken har gtt i hundre, med moteshow, jobb, catering, barn med rebetennelse og masse mter.... Fr jo aldri tid til blogge lenger:( Tar en oppdatering i morgen :)

Ha en fin onsdag alle sammen:)

S var det turisten som ble s sliten at hun mtte ta taxi hjem.... :-)))

Endelig p plass p hytta :)

Barna nyter livet som turister p Oppdal :-)

Stol alltid p din egen mageflelse!!!! Del 5...... The end :)

Fredag ble vi flyttet tilbake til barneavdelingen , og vi ble godt tatt imot. Vi fikk n ett enerom inne p selve avdelingen og jeg fikk flelsen av at alle var veldig godt informert om Aurora, og hva som hadde skjedd.

Dagene gikk og Aurora var nede p operasjonstuen hver dag til srskift. Jeg syns det var litt skremmende at hun fikk narkose daglig, men de dagene de prvde bare gi henne valiumsaft, s sg jeg jo selv at hun ikke ville godta ligge rolig under srstell , s slik mtte det bare vre. P operasjonavdelingen var det sterilt og hygienen sto i fokus hele tiden. Jeg fulgte rutinene hver dag, og forsto mer og mer hvor horribelt det var at vi hadde vrt med p srskift i sengen p barneavdelingen, mens srene var pne og vskende!! Det bare mtte bli infeksjoner av slik!

Jeg hadde nok ikke helt tatt inn over meg at vi kunne mistet Aurora den natten hun ble s syk, og fortsatt hadde jeg ikke ftt noe forklarende mte med lege etter hendelsen. Men for hver dag som gikk, og sykepleierene delte kommentarer med meg som f.eks ..." huff ja, jeg hrte denne lille damen har vrt ute i hardt vr".. eller... " Stakkar liten, jeg skjnte det var nre p g galt" .... Eller sykepleieren som sa " huff ja, dagen etter mtte jeg ringe jobben og hre om veslejenta hadde klart seg, for det var jeg slett ikke trygg p da jeg gikk hjem"..... s ble jeg jo mer og mer klar over at det ikke hadde vrt noen selvflge at dette skulle gtt bra, selv om vi var p sykehuset.

Det ble mange tanker i hode disse dagene, og i tillegg s hadde hele familien ftt omgangssyke. Jeg og Ole Johnny vekslet p vre p isolat p sykehuset med vesla, og vre hjemme og passe syke unger. I tillegg hadde vi omgangsyke begge vi to ogs. Nr Aurora var vken, krevde hun oss 100 %, og nr hun sov var vi musestille for ikke vekke henne... derfor ble det ikke til at vi hverken tok telefonen, eller ringte noen. Vi satt inne p rommet vr dag etter dag... uten f snakke med andre voksne mennesker... Det var tft. P barneavdelingen spredte mageinfeksjonen seg som ild i trt gress, og flere og flere rom fikk isolat lapp p dren. Stakkars de ansatte, de hadde hendene fulle, det forstr jeg...det var etterhvert endel av sykepleierene som ogs hadde ftt omgangsyken. Aurora fikk godt stell, og alle prvde alt de kunne p at vi skulle ha det bra. Oversykepleieren p barneavdelingen var veldig omsorgsfull, og hun kom s ofte hun kunne inn p rommet for snakke litt med meg. Jeg tror hun forsto at det var behov for det:) S jeg vil ikke kritisere avdelingen for ha drlig tid til pasientene, nr situasjonen var slik den var. Og jeg er en dame med sterk psyke, s jeg klarer meg. Men at man skal bli sittende alene med s mange tanker, og ikke minst s mange sprsml, i dagesvis..... og kun finne trst i kommuniserer med venner, bekjente og familie via sms og facebook... det er skremmende. Ett sykehus br ha ressurser sette inn, slik at man kan f en fagperson snakke ut med i en slik situasjon. Det kunne ha sittet foreldre der som fikk en real psykisk knekk!!

Vi var ogs heldige fordi vi har s uendelig mange rundt oss... vi fikk s mange mailer, brev, kort, sms og facebook kommentarer at vi ble helt rrt... dette hjalp mer enn noen aner, nr man satt der innestengt. Og gaver.... det strmmet inn gaver fra venner, fra familie og fra kunder i hytteservicen.... ja til og med fra personer vi ikke har mtt noengang!!! Aurora reiste hjem med 22 (!!!) kosedyr, med leker og en haug klr som var helt vanvittig.... sykepleierene hadde aldri sett maken sa de :))) Jeg klarer bare ikke la vre tenke... hva om jeg hadde vrt innflytter her, og ikke hatt mitt kontaktnettverk... hva om jeg hadde vrt en innvandrermor, som ikke var sterk i sprket... hva om jeg hadde vrt en ung frstegangsmor, som ikke hadde turt kreve noe.... Alle disse hva om , og hva hvis surrer i hodet mitt... og gjr at jeg har lyst til rske skikkelig i rutinene p sykehuset, slik at det aldri skal skje det samme igjen!!

Og kanskje er det ikke bare rutinene p selve sykehuset som trenger en gjennomgang....men ogs rutinene i etterkant av ett sykehusopphold. For da vi endelig sto p tur hjem, s kom en sykepleier bort til meg og ga meg en post it lapp, der det sto at Aurora hadde noe hye verdier i blodet sitt...og at vi burde sjekke dette hos fastlegen etter 14 dager. Det gjorde vi selvflgelig.... og stusset litt da over at legekontoret ikke s ut til vite noe om historikken til Aurora. Men vr fastlege var syk denne dagen, og blodprvene skulle jo uansett bare tas hos legesekretren. S vi spurte ikke etter journalen til Aurora. Men da vi kom p helsestasjonen ett par uker senere, for f ettrsvaksinene og ha ettrskontroll, s ble vi veldig overrasket over at vr helsesster ikke visste noe om at Aurora hadde vrt p sykehuset. Hun visste ikke engang at hun hadde hatt en brannskade!! Jeg syns det er underlig at det ikke er rutiner p varsle helsestasjonen i hjemkommunen, nr ett lite barn under ett r har ftt slike type skader. Hva om vi som foreldre ikke hadde fulgt opp videre srbehandling hjemme?? Hva om vi ikke hadde reist og tatt de blodprver vi skulle etter vi kom hjem??? Hvem skal fange opp flge opp barn som blir sendt hjem, der kanskje ikke foreldrene er i stand til ta dette selv?? Br det ikke vre rutiner som gjr at helsestasjonen SKAL ta en telefon og hre om alt gr bra?

Aurora fikk da vaksiner denne dagen..... og ble veldig veldig syk! Hy feber allerede ett par timer etter vaksine var satt. Og feber bare steg og steg. To dager etter var hadde hun 40,7 og vi ringte legevakten. Vi hadde begynt tenke p hva om Aurora ikke burde hatt vaksiner enda etter all den medisinen og alle de narkosene hun hadde hatt... Hva om den lille kroppen, som hadde ftt 4 forskjellige typer penicillin i dagesvis p sykehuset, ikke burde hatt vaksiner n?? Kanskje immunforsvaret hennes var nede?? Kunne helsesster vurdert dette anneledes, om hun hadde informasjonen hun BURDE hatt fra sykehuset?? Da vi kom til legen p sykehuset, s sa hun bare at Aurora hadde sikkert influensa. Da jeg prvde forklare hva jeg tenkte i forhold til alle medisiner og narkoser.... s kunne heller ikke hun finne noe informasjon p dette i henne journal.....p sykehuset..... Neivel... vi ble sendt hjem...

Etter to dager til, fortsatt med like hy feber, ringte jeg fastlegen vr igjen. Han ville se p henne dagen etter, men sa ogs at det helt sikkert var ett influensavirus. Aurora la seg til kvile denne ettermiddagen, og to timer senere s vknet hun kliss vt av svette, og feberfri, s det slapp taket da, og hun ble bedre. Vi ville likevel sjekke hos legen dagen etter. Da vi kom dit kunne heller ikke han finne noen informasjon i Aurora sin journal. Det sto at hun hadde vrt innlagt med brannskader, men ikke ett ord om infeksjoner eller historikken etter den fatale natten hun var s syk. Ikke ett ord!!

Nok en gang er jeg glad for at jeg er oppegende, ressurssterk , norsktalende og selvtenkende...... for det m en visstnok vre i helsenorge ser det ut som!!

Ikke vet jeg helt hva jeg skal gjre for at dette ikke skal skje igjen...med meg, mine eller noen andre. Jeg trenger bli ferdig med hele historien, fordi den har tatt altfor mye plass i hodet mitt den siste tiden. Men jeg trenger ogs f tilbake tilliten jeg hadde til systemet rundt meg! JEG , som alltid har vrt den frste til ramse opp alle privilegier vi har i dette landet, nr noen har klaget over skatter og avgifter... Tenker at det begynner bli altfor mange slike historier som vr! Vi bor i ett av verdens rikeste land, og enda s skal ikke sykehusene vre tenke p annet enn spare og spare.... slite med underbemanning og pengemangel... Skal det ikke vre en selvflge i vr teknologiske tidsalder, at kommuniksjon mellom avdelinger...og mellom sykehus og hjemkommune skal fungere?? Er det pengemangel og underbemanning som forrsaker mangler her ogs?? Eller skal jeg vge tro at sykehuset bevisst ikke har skrevet sine tabber i vr journal??

Jeg vet ikke.... jeg fr nok bare gruble videre en stund til.



N er ihvertfall alle mann friske, og idag pakker vi bilen i nydelig vr, og reiser p hyttetur til Oppdal :)

Jeg gleder meg over sunne unger, som hiver seg i skiklrne (og pulken), og blir brune og fine i vrsola!!

Og om kvelden, s skal kanskje til og med mor og far kose seg med en flaske god rdvin i bobblebadet p terrassen.... men Aurora sover stt i reisesengen sin :)

God helg til dere alle :) Og takk for alle kommentarer jeg har ftt bde her og p facebook. Det varmer nr folk bryr seg!! Vi m aldri slutte bry oss heller, hverken med det vi har noe med...eller det vi ikke har noe med .)

Stol alltid p din egen mageflelse!!!! Del 4......

Aurora kom seg litt utover torsdagen, med nye oppflging fra de omsorgsfulle sykepleierene ned p intensiven. Her ble hver minste milliliter med vske registrert. Aurora sine bleier ble veid fr og etter de ble brukt, og vske ut ble ogs registrert. Det ble utregnet hvor mye hun skulle ha pr dgn, utfra feber, srflater og kroppsvekt. Jeg flte meg veldig trygg nr vi var her. Jeg forstr jo selvflgelig at p intensiven var det en pleier pr pasient 24 timer i dgnet, mens oppe p barneavdelingen s mtte de fordele seg mellom mange, MEN likevel s kan jeg ikke skjnne at dette skal ha noen pvirkning p vre lsningorientert med de sm enkle ting.... som f.eks noe s enkelt som finne en spiralslange til intravenst, som gir en liten baby en mye strre bevegelsesfrihet enn en vanlig slange.... eller som sette p en kobling en meter ut p slangen, som man kan gi medisiner i...istedet for tviholde den lille armen, og forrsake grt og ett livredd barn, hver gang det er tid for en ny dose. Slike sm ting, som damene nede p intensiven var helt fantastiske til tenke over, mens da jeg foreslo dette senere oppe p barneavdeling, s fikk jeg til svar at de ikke hadde tilgang p slik "luksus" der oppe.... ?? ....

Jeg var jo selvflgelig veldig spent p hva legene hadde fortelle meg denne dagen, men fikk ikke s mye informasjon som jeg nsket. Jeg forsto at det var mter og diskusjoner, men jeg flte ikke at vi var inkludert i dette. Men det er vel kanskje forstelig at de mtte finne ut hva som hadde skjedd i egne rekker frst. Jeg fikk besk av Overlegen og kirurgen utp dagen, der de bare forklarte kort at kirurgene n skulle flge opp Aurora videre med alt som gjaldt srbehandling, mens barnelegene skulle ha ansvaret for vskeinntaket, og kun det!! Dette ble presisert flere ganger av barnelegen. Det ble ogs kort informert om at Aurora hadde ftt infeksjoner i srene sine, men ikke hvilken type bakterier. Det var frst senere p kvelden at jeg snappet opp ord som "Streptokokker" og "gule stafelikokker".... og blodforgiftning. Vi har vel egentlig ikke den dag i dag ftt helt p det rene hva som var farligst.

Siden jeg mtte flytte ut fra rommet vrt oppe p barneavdelingen natt til torsdag, s bodde jeg for tiden p ett prrenderom nede p intensiven...mens alle sakerne mine var p ett mterom oppe p barneavdelingen. S utp dagen denne torsdagen, s ruslet jeg opp for finne meg noen rene klr. Da jeg kom opp til mterommet, s forsto jeg at det pgikk ett mte derinne, og jeg snudde meg for g ned igjen... I det yeblikket jeg skulle til g, s hrer jeg navnet Aurora bli sagt der inne...... og da er ikke jeg ett strre menneske, enn at jeg stopper opp og lytter litt...det er jo ikke drstokker p ett sykehus, s jeg mtte ha vrt dv for ikke hre at det pgikk en diskusjon der inne som angikk oss! Jeg vil ikke gjenngi noe av det jeg hrte, fordi heisene brket bak meg, og jeg kan ikke vre sikker p at jeg hrte riktig... MEN en ting var det ingen tvil om at jeg hrte, og det var overlegen som hevet stemmen og sa bestemt " Det hjelper ikke her argumentere med slve foreldre...har du ikke kompetanse til vurdere situasjonen, s fr du hente noen som har kompetanse"!!!!! Det var det som ble sagt... Hvem det ble sagt til, det vet jeg ikke. Hvem som var med p mte, det vet jeg ikke. Men at det satt ett menneske der inne, lege eller sykepleier...som tydeligvis hadde en mening om at vi som foreldre burde avverget denne situasjonen tidligere, det er ihvertfall tilfelle. Og DET gjr meg s uendelig trist og forbannet! For burde ikke vi som foreldre fle oss trygge p at vi var i de tryggeste hender? Burde ikke vi fle at vi var omringet av kompetanse?? Vi var jo p sykehuset!! Og hvor mange timer hadde vi ikke prvd bli hrt, og prvd f hjelp?? Og visste ikke vi allerede veldig godt, at hadde ikke vi ftt den ekstra hjelpen fra den modige ungjenta som turte mase p legene.... hadde vi godtatt at legen var opptatt, og gtt mot en ny natt p rommet vrt.... s hadde vi ikke hatt Aurora blandt oss idag! Og likevel, s var det noen som satt inne p dette mte, og stilte sprsml ved at vi var slve foreldre....

Der og da fant jeg ikke ord , eller guts til si noe som helst.... men gud som jeg angrer n, p at jeg ikke pnet dren og gikk inn p det mterommet!

Utover ettermiddagen p torsdag s ble Aurora merkbart kvikkere, og de holdt hele tiden smertene under kontroll med paracet og sm morfindoser. Hun begynte drikke litt igjen selv, noen drper her og noen drper der. Og etterhvert fikk vi henne ogs til spise litt fruktyoughurt :) Hun orket ikke vre vken s lenge om gangen, men de yeblikkene hun var vken, s var hun klar i blikket og "med" ....

Jeg fikk visitt fra kirurgen, som hadde satt opp en plan for Aurora. N skulle srene skiftes p hver dag p operasjonsalen. Dette ville bety narkose hver dag, men at vi kanskje kunne g over til en lettere valiumsaft ettersom hun ble bedre. Samme kirurg skulle n flge henne hver dag, slik at det ikke ville vre tvil om at den som hadde sett srene dagen fr, skulle kunne vurdere fremgang neste dag :) Dette var som musikk i mine rer, og dette ble ogs fulgt til punkt og prikke til hjemreisedag.

Vi skulle f vre p intensiven i to dgn, s jeg senket skuldrene og passet p slappe av litt innimellom n :)

Om kvelden kom Elise og Sindre med en kjempestor kosehund til Aurora:) De fikk selvflgelig ikke komme inn til henne, men da jeg kom inn etterp med gaven, s smilte hun, krabbet midt opp den, tok armene rundt halsen p den , og der sovnet hun :)) Hun som er vant til Barack og Beethoven, tror jo alle hunder skal kunne ligges p og soves p :o)

Stol alltid p din egen mageflelse!!!! Del 3 ....

Hei igjen.

Jeg hper dere alle skjnner at jeg ikke er ute etter "ta noen" med denne historien.... men jeg tror dessverre ikke vi er alene om sitte med slike erfaringer, og jeg tror og hper at ved fortelle om mine, s kan jeg kanskje hjelpe andre til trre si fra, eller vre obs .

Tirsdag formiddag hadde som sagt alle bandasjene til Aurora forflyttet seg rundt p kroppen, og srflatene var synlige. Jeg mtte hele tiden prve dra de p plass, og dekke over de pne, vskende brannsrene hennes. Jeg ba hver gang jeg sg en pleier, om de vr s snill kunne hjelpe meg s vi fikk skiftet bandasjer. Ingen lege kom. Min mor kom etterhvert p besk, for prve hjelpe meg litt. Hun visste jo at jeg ikke hadde sovet p to dgn. Ett par av mine venninner kom ogs innom, og spurte om det var noe de kunne gjre for oss. Og alle hadde samme reaksjon...Det kan umulig vre riktig at hun skal ligge med srene s pne!!! Til slutt var det to av pleierene som bestemte seg for skifte p Aurora inne p rommet vrt... I sengeklr som bde jeg og Aurora hadde ligget i , og som beskende hadde sittet p tok de av henne alle bandasjene. Ikke fikk hun smertestillende heller... Hun grt og hun grt:( Men pleierene gjorde s godt de kunne, og til slutt fikk vi i felleskap tullet henne inn i nye bandasjer. Jeg husker vi (jeg og min mor) snakket om det etterp... at dette umulig kunne vre bra, med tanke p infeksjoner. Vrt rom var p ingen mte sterilt!!

Dagen gikk, og ingen lege kom sjekket Aurora. Pleierene prvde ta godt vare p oss, men jeg flte at de ikke visste helt hvordan de skulle gripe ann situasjonen. De hadde i tillegg tatt av intravenst vsketilfrsel tidlig p morgenen, og da jeg spurte om hun ikke burde ha den p igjen utp ettermiddagen, s svarte de meg at s lenge hun drakk melk fra flaske, s var det ok... Nede p intensiven s hadde de tidligere forklart meg viktigheten av f tilfrt rikelig med vske, siden hun n hadde store sr som vsket i tillegg til at hun hadde feber... men jeg hrte p pleierene og protesterte ikke mere... Aurora drakk jo forelping bra med melk.

Utp ettermiddagen kom Ole Johnny og storesskene p besk... De store hadde jo ogs ett stort behov for se veslegull, hun er jo familiens dyrebare yesten, og de var alle preget av det som hadde skjedd. Aurora smilte og grt nr hun fikk se alle sammen :) S glad, og samtidig s gjorde srene rundt munnen vondt nr hun smilte...stakkars liten !

Senere p kvelden s reiste jeg og storessken hjem, Ole Johnny skulle n vre hos Aurora til neste ettermiddag, s skulle jeg komme tilbake. Jeg reiste hjem, tok meg en lang dusj ...og hoppet i seng. Lite ante jeg om at feberen begynte stige faretruende i den lille kroppen som lg p sykehuset.

Denne natten hadde Ole Johnny vrt mye vken. Han hadde ftt bedre oppflging fra nattevakten enn jeg hadde ftt natten fr, men allikevel var han bekymret. Aurora ble varmere og varmere, og vske ble ikke satt p intravenst igjen fr utp kvelden. Aurora ville ikke drikke noe srlig selv lenger n, og var slapp og sliten.

Da jeg kom tilbake til sykehuset neste dag kl 15.30 mtte jeg en sliten og oppgitt pappa, og en helt utmattet Aurora. N hadde de igjen tatt av intravens vsketilfrsel.... dette hadde de begrunnet med at det var s ubehagelig for henne ha denne slangen i veien hele tiden (!!) P rommet var det n en tung lukt av sr...rtten srlukt!! S ille at Ole Johnny fortalte at de hadde satt opp dren like fr jeg kom, for lufte ut litt p rommet..s ille var det!! En av pleierene hadde ogs sagt til seg selv nr hun underskte Aurora, at dette likte hun ikke i det hele tatt, og at hun hadde mest lyst til ringe Haukeland sykehus selv, og sprre hva de syns hun burde gjre... Da begynte det ringe noen alarmbjeller i bakhodet mitt!! Nr vi ble alene p rommet, spurte jeg Ole Johnny hva i alle dager legen hadde sagt p visitten denne dagen!! Noe mtte han vel gjre?? Og da min mann da svarte meg at han ikke hadde sett noen lege hele dagen.....DA ble jeg for alvor bekymret! Det hadde vrt inne en barnelege ca kl 10, lagt hnden p pannen hennes, og gtt ut igjen... Ikke sagt noe, og ikke kommet tilbake!

N begynte jeg for alvor mase... ikke hadde hun ftt vsketilfrsel siden morgenen, ikke orket hun lenger drikke selv... nr jeg lftet henne opp, s hang hun bare slapp i armene mine, og nr hun satt p fanget til pappaen sin, s krysset yene seg og rullet bakover!! Jeg ringte igjen p en sykesster, og da kom hun som jeg senere kalle "vr reddende engel"! En ung sykepleier, jeg tipper hun mtte vre ganske nyutdannet. Hun forsto hvor bekymret vi var, og var helt rlig p at hun ikke likte det hun sg. Hun gikk med en gang og ringte lege...men ingen lege kom.. N var klokken 20 p kvelden, og vi hadde allerede prvd forgjeves i flere timer p bli hrt! Pleieren var n inne hos oss hele tiden, og frst da hun gikk ut og ringte lege for tredje gang, kunne hun fortelle at N endelig skulle det komme en barnelege og kikke p Aurora. N var klokken blitt 22 og det nrmet seg vaktskifte.

S kom endelig legen! Aurora var n helt borte, og vi fikk ikke kontakt med henne lenger... hun holdt ikke blikket vrt, og var helt slapp i armene mine da jeg la henne ned p sengen s legen skulle f underske henne. Jeg tror legen sg p henne i ca 30 sekunder, s var det full alarm!! Fra her s ble vi bare statister, som sto lettere lamsltt og sg 8-10 personer jobbe dypt konsentrert med vr lille babyfrken. Hun ble flyttet i full fart inn p akuttrommet, og vi skjnte at de satte vskesjokk p vskesjokk, og antibiotika i fire forskjellige varianter.Det ble satt i ekstra veflon i bde arm og fot, i tilfelle rene skulle kolapse, og jeg kjente jeg ble livredd!!

Pleierene som skulle g fra vakt var fortsatt der, og pleierene som kom p nattvakt var der.... alle jobbet!! Her fikk jeg ogs se en annen side av nattevakten jeg hadde s drlig opplevelse med frste natten. Denne gangen fikk jeg se en sykepleier som kunne jobben sin, og som assisterte legen p en konsentrert og erfaren mte, n var det ingen tvil om at hun hadde skjnt alvoret i situasjonen vr!

Etter flere vskesjokk rett i armen, s kom Aurora seg noe til hektene igjen, hun var kraftig dehydrert etter to dgn med over 40 i feber, i tillegg til at det uten tvil var gtt infeksjoner i srene hennes. Hun ble kjrt ned p intensiven for vre der til hun ble noe mer stabil...og kl 01.30 ble hun trillet inn p operasjonsal nr 6... her fikk hun narkose, og jeg mtte g ut. N skulle alle srene renses og stelles... ENDELIG!!!

Operasjonstue 6 skulle vi komme til beske hver eneste dag de neste 10 dagene! Og Aurora skulle bli operasjonavdelingens lille daglige maskot :)

Kl 04 var Aurora i trygge hender p intensiven, med 24 timer tilsyn igjen. Rene sr, kroppen full av morfin og all mulig slags antibiotika intravenst, til de visste hva slags bakterier de hadde jobbe mot. Jeg kunne omsider tusle meg opp p rommet vrt oppe p barneavdelingen, og sove noen timer!! Jeg tror jeg sovnet fr hode traff puten... for s bli vekket kl 04.30... da sto nattevakten der, og fortalte meg at jeg mtte dessverre pakke alle sakene vre og flytte ut...de trengte rommet vrt.... Det var utrolig hva vi allerede hadde klart flytte inn p sykehuset p de dagene vi hadde bodd der, bde av klr, leker....kontoret til Total Hytteservice osv osv.... s jeg pakket, fikk satt alt inn p ett mterom..og gikk ned p intensiven for ske husly der. Tilslutt fant jeg en sofa jeg bikket nedp, og sovnet....

Neste morgen var det deilig komme inn til Aurora og se at hun var vken, og svidt smilte til meg.. fr hun sovnet igjen :) Den gode, trygge sykepleieren som tok imot oss p intensiven den aller frste dagen vi kom var p vakt denne morgenen... og hun var IKKE srlig fornyd med ha sendt opp en frken p bedringen vei, for s se denne forkomne vesle jenta som ble sendt ned igjen to dager senere!! Fra her s ble det endel mtevirksomhet blandt leger og pleiere... det var ikke vanskelig skjnne at det hadde vrt samtaler blandt de, da det kom inn hele 6 leger p visitten. Og "vr" sykepleier var ikke redd for si hva hun mente til hver og en av de.... selv om de kuttet samtalen da jeg kom inn igjen fra gangen og hadde hentet meg vann...s skjnte jeg likevel at hun hadde hatt noen klare meninger til de om Auroras tilstand.

Den forelpige forklaringen jeg fikk denne morgenen, var at det hadde skjedd en kommunikasjonssvikt mellom kirurger og barneleger, slik at begge avdelinger hadde trodd at den andre part tok videre ansvar for Aurora.... Dermed hadde ingen gjort det!!

Flere forklaringer skulle komme utover uken.... N var jeg bare glad for at Aurora smilte til meg i sengen sin :)









Stol alltid p din egen mageflelse!!!! Del 2.....

Nr vi ble flyttet opp p barneavdelingen, s ble vi plassert ute ved heisen, p ett enerom utenfor selve avdelingen. Det var jo greit nok, her fikk jeg frste gang kjennskap med setningen " Du som har s mange barn, vet sikkert det meste. Men du fr ringe p om du trenger oss"...... Vet sikkert det meste?? Jeg har vel aldri hatt barn med brannskader fr!! Og det skulle ikke g s lenge fr jeg hrte kommentarer fra sykepleierene at det hadde faktisk ikke de erfaring med heller :( Nede p intensiven hadde Aurora hele tiden ftt sm doser morfin i veflonen, slik at de holdt smertene nede. Til begynne med syns jeg det var skremmende at hun skulle f morfin, men etter nye forklaring av lege, s var jeg beroliget til forst at det ikke ville vre skadelig for henne. Derfor ble jeg ganske fortvilet da hele frste natten p barneavdelingen gikk, uten at hun fikk smertestillende i hele tatt. Kun en paracet stikkpille utp morgenkvisten. Frste gang nattevakt var inne hos oss, s hadde jeg akkurat vugget vesla i svn.... hvorp nattevakt kommer inn med ett brak, og hy stemme...vips, vken baby!! Aurora grter og grter, og jeg ringer p en stund senere og spr om hun kan f noe for smertene...ingenting.... nattevakten snur seg faktisk i dra og sier " slik skriking, du er n bare snrr og trer du"..og gr!! Senere p natten ringer jeg igjen p, og spr denne gangen etter en flaske varm melk, for prve roe Aurora.. Nattevakten er fortsatt ikke borte hos pasienten, og har fortsatt ikke fysisk tatt p henne.... noe jeg finner underlig nr du har en liten pasient p under ret... Denne gangen snur ogs nattevakt seg i dren, og snakker til meg om noe, Aurora grter, og jeg prver svare. Da utbryter ogs nattevakten oppgitt " Ja Aurora, du SKAL f melk, jeg er p vei!!". Nok en gang sitter jeg smsjokkert igjen i sengen og ser mot dren... er det mulig at hun snakket i det tonefallet til Aurora, eller begynner jeg innbille meg ting etter en lang dag???

Kl 4 p morgenen ringer jeg p for siste gang, og trygler da om noe den lille kan sove p. DA er det jeg aller ndigst fr en stikkpille lagt p nattbordet.... "du som har s mange barn, setter den vel best selv".... Joda, det kan jeg alltids gjre... Vesla hylskriker!! og da kommer det igjen fra nattevakten " dette er n trassgrt, det hrer n til og med jeg" hvorp hun ler...... Jeg kan fortelle at jeg ikke har mest humoristisk sans p dette tidspunkt, og svarer "Da tror jeg ikke du kjenner lydene til min datter.... hun har 2. grads forbrenning p 12 % av kroppen sin....TROR du at dette er trass???" Da gikk hun bare, og jeg s henne ikke mere den natten.

Neste dag fortalte jeg dagvakten hvordan natten min hadde vrt.... og oversykepleier kunne noen dager senere fortelle meg det at nattevakten denne frste natten hadde ftt beskjed om at det var klargjort ferdige doser med morfin som Aurora skulle hatt, MEN at hun hadde vurdert ikke gi disse, fordi hun var ukomfortabel med gi ett s lite barn morfin mens det varsovende. SOVENDE????

Etter denne natten var det heller ikke en eneste bandasje som satt p lenger p den lille urolige kroppen. Alle sr var pne, og jeg begynte allerede fr kl 10 etterlyse ett srskifte. Dette var ikke avtalt mellom kirurgene og barnelegene, nytt planlagt srskifte skulle ikke gjres fr om to dager nemlig...... Hadde de ikke planlagt at den lille pasienten skulle vre urolig kanskje??

Allerede n skjnte jeg at dette ville bli en liten kamp for tilvrelsen.............



Stol alltid p din egen mageflelse!!!! Del 1.....

Da er siste dagen i februar kommet, og vi starter p vrmnedene :) Deilig!! Nok en vinter gr mot slutten, og ute skinner sola snart fra bl himmel.

Det er alltid litt vemodig nr vinteren tar slutt i min bransje, men samtidig s er det godt nr siste pskegjesten drar, og vi str igjen med ett folketomt fjell som skal ryddes opp i :) Da kan vi ta ting litt mer i vrt eget tempo, det er ingen krise om vi ikke er ferdig til neste fredag kl 17.00..... fr nytt innrykk !

Vinteren har gtt fort denne gangen syns jeg, tiden fra jul til vinterferie ble jo nesten litt borte for oss i r. Januar ble borte p sykehuset, og februar har vi brukt til komme oss igjen egentlig.

Sndag 8. januar skulle vi ut p tur, slik vi gjr stort sett hver sndag hele ret. Alt var pakket og klart, og skiene ferdig smurt. Vi skulle bare spise en god lunsj frst, og smre matpakke. Bordet var dekket , eggene var kokt og vesla satt klar i tripptrappstolen sin og ventet. Bde jeg og Ole Johnny sto i nrheten av henne da tekrusene var skjenket med kokende tevann.... enda s skjer det fatale.... Aurora krabber opp p bordet, tar det ene kokende kruset.. og setter det til munnen! I lpet av noen sekunder s klarer hun f hver en drpe over den lille kroppen sin :( Fra her s gr ting veldig fort og automatisk... vi fr av henne klrne og opp i 2. etg i full fart... Ole Johnny ringer alarmsentralen og forklarer hva som har skjedd. jeg og Ole yvind pakker vesla inn i kalde, vte hndkler mens far hele tiden gir oss beskjeder fra alarmsentral hva vi m gjre. Aurora grter og grter... Martine kommer ogs og prver hjelpe til, men da hun ser huden rulle nedover magen p veslesster nr hndklr skiftes, s blir det litt mye vre sterk 10 ring! Ambulansen er p vei fra Ringebu, og ambulansehelikopteret har ogs lettet fra basen p Dombs. I lpet av 10 minutter er ambulansepersonell p plass hjemme hos oss, og tar over frstehjelpen. De pakker Aurora inn i gelematte og bobleplast, og ut i ambulansen med oss. Jeg sitter baki og holder vesla p fanget, og ved siden av meg str det en bag pakket med alt jeg mtte trenge om jeg ble sendt videre til Haukeland. Senere har jeg lurt p nr jeg pakket den, og hvordan i alle dager jeg klarte tenke mobillader, toalettsaker, visakort, 7 par strmper, 7 boxershorts, pysjamas og tfler.... men det var med ihvertfall.

Imponerende 25 minutter etter ulykken skjedde hjemme hos oss, s letter helikopteret fra Fvang sentrum, med meg og Aurora ombord. Vesla har ftt rosa reklokker p over bobleplasten, og n grter hun ikke lenger... hun bare ligger i armene mine og ser undrende rundt seg. Like fr vi lander p Lillehammer s sovner hun faktisk en liten stund.

Inne p akuttmottaket p Lillehammer, s blir vi mtt av traumeteamet. Veldig profft og velfungerende. Alle kjenner sin rolle, og for meg som mor, s flte jeg meg i de tryggeste hender. Aurora ble ivaretatt, og jeg som prrende ble hele tiden forklart hva som skjedde, og fulgt opp. Men likevel s ble nok den frste feilvurderingen gjort her.... Aurora skulle blitt henvist videre i helikopteret som sto og ventet, og blitt sendt til Haukeland. Istedet bestemte de at dette skulle de behandle p Lillehammer. Skadene s ut til begrense seg til 2. grads forbrenning, s dette skulle de klare. Hadde jeg visst hva de neste ukene skulle by p, s ville jeg nok protestert og forlangt f komme til Haukeland!! Men jeg hadde ingen grunnlag for ikke stole p legene og deres vurdering......

Aurora ble bandasjert og fikk masse smertestillende..... og etterhvert ble en liten, utslitt frken flyttet opp til intensivavdelingen. Her ble vi mtt av en voksen erfaren sykepleier, som vi umiddelbart fikk stor tillitt til.

Vrt frste dgn ble vi her under 24 timers overvking, og Aurora fikk intravenst og jevnlig smertelindring. Hun ble fort bedre, fikk tilbake litt farge i kinnene og glimt i yet. Fortsatt var det selvflgelig mye smerte, men vi flte at dette kom til g bra.

Mandag ettermiddag, etter legesjekk , ble vi flyttet opp p barneavdelingen....... Fra her begynte marerittet!!






Les mer i arkivet Mars 2012 Februar 2012 Januar 2012
Kitty

Kitty

41, Ringebu

Jeg er en jente p 40 r. Jeg er selvstendig nringsdrivende, og jobber med hytteservice i Kvitfjell og Hafjell. Jeg er gift, har 5 barn og 2 vakre Newfoundlandshunder som heter Barack og Beethoven :)

Blogglisten

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits